Første jaktdag!! Første jaktdag og jeg er oppe før grålysninga. Uvant å være aleine, og ikke være på ei hytte et sted. Det begynner så smått å lysne og været ser bra ut. Jeg kjører oppover fuglsetervegen og parkerer ved grensa mellom Lom og Vågå. Dagens mål er Hindnubbane, nærmere bestemt Svartnubben og terrenget rundt denne. Flata inn mot nubben er kjempefint lirypetereng, men fram mot elva Veo som går midt over flata, har jeg ikke sett fugl. Det er flere andre jegere i området og jeg hører at det smeller fra noen av de. Jeg fortsetter, men uten å se lirype. Været er bra, litt vind og noen tåkedotter. Jeg begynner å klatre steinlia for å komme høyere, og plutselig hører jeg en fjellrype stegg som raper over meg. Jeg ser de, men det er for langt hold ennå. Jeg prøver å gå en sving, men når jeg blir borte bak en liten haug flytter de på seg. Når jeg dukker fram igjen letter de 60-70 meter fra der de egentlig var. Det blir for langt og jeg skyter ikke. Ser litt seinere en hare som jeg skyter på, men bommer. Jeg går steinsida under nubben både høyt og lavt men uten å se ei eneste rype. Over flata igjen mot bilen ser jeg heller ingen lirype, og kullet jeg så litt før ni om morran er de eneste jeg får se den dagen. Jeg er ved bilen igjen i 17 tida, og er overrasket og skuffet over å ikke ha sett mer fugl.

Jeg er invitert med av Jon Reidar og Arne hovde, og jeg møter de på Maurvangen. Turen går til Bessheim hvor vi parkerer, og begynner på turen oppover lia i Bessfjellet. Det er helg og t-skjorte vær, og vi møter både turister og ser jegere på tur opp. Det er ihvertfall fugl i terrenget for vi hører skudd. Vi kommer opp og deler oss ved ei lita hø. Jeg og Jon Reidar tar ei side, Arne den andre. Vi får opp et kull med skarv når vi går i kanten på toppen. Vi tar de opp igjen, men synes det blir for langt hold. Vi tror vi har mista dem, men får de opp igjen og nå skyter vi. Jon Reidar tar to, og jeg får ei. Arne har gått lavere og får opp skarv i lirype terreng får vi høre når vi møtes igjen. Vi tar pause ved Bessvatnet, og begynner etterhvert på nedturen. Vi har parkert en bil lenger bort slik at slipper å gå samme veien ned igjen. På veien ned får vi opp et kull, stykkvis. De sitter veldig spredt, og trykker hardt. Jon Reidar skyter ei til, og Arne dobler så han får to. Det er mørkt når vi kommer tilbake til bilen. En skikkelig fin dag!

Står opp tidlig og ser at tåka ligger tjukk, men jeg bestemmer meg for å prøve Gråhø ved Lemonsjøen. Den ligger like tjukk ved fjellet, men jeg bestemmer meg for å gå. Jeg kommer mye lavere enn det vi vanligvis pleier, men jeg får opp et kull i tåka og skyter ei. Bra start tenker jeg, og det går ikke så fryktelig lenge før jeg får opp enda et kull. De letter på lengre hold, men setter seg fort. Steggen skratter, og har full kontroll. Jeg tar de opp igjen to ganger til men får aldri skuddsjans. Jeg mer hører enn ser de når de letter. Det er bare 30 - 40 meters sikt. Jeg jakter meg opp til toppen hvor det er klart men ser ikke mer rype før pausa. Holder på å sovne et par ganger i lyngen, men kommer meg etterhvert videre. Har ikke sett andre jegere, men ser en som er på vei opp mot toppen når jeg begynner å gå nedover. Tåka er litt flyktigere, har av og til bra sikt. Plutselig letter det ei rype i skråningen 100 meter ovenfor meg. Den kommer flygende rett over meg, men jeg bommer. Lenger ned treffer jeg en jeger til, en eldre kar som bor i Vågå. Det viser seg at jeg går feil i forhold til hvor bilen min står. Han har kart og kompass og jeg slipper dermed å bomme på bilen og ekstra gåingen det medfører. Jeg får også opp tre ryper på vei ned, men jeg feilbedømmer avstanden og skyter ikke. Det kunne jeg trygt gjort ser jeg etterpå. Hundre meter ovenfor skogen støkker jeg en orrhane på 3 meter. Jeg skvetter, er totalt uforberedt og bommer med begge skudda. En interessant tur, men dårlig uttelling.

Jeg har lyst til å prøve etter fjellrypa igjen, og drar til Rundhø. De aller fleste har dratt ned igjen og er ferdige med jakta, og det er nesten ingen andre biler langs veien oppe i terrenget. Jeg har akkurat parkert da det stopper en bil, og ei dame kommer ut. Viser seg at hun har mistet to hunder i fjellene rundt her, og at de har blitt observert i nærheten av rypejegere for noen få dager siden. Jeg lover å holde øyne og ører åpne, og ringe hvis jeg ser noe. Jeg begynner turen opp mot Rundhøa, og er klar for lirype mens jeg går over flata. Jeg går ikke helt opp på toppen men følger kanten rundt høa. Jeg ser 5 ravn som leker seg og holder på. De er ikke så langt unna skuddhold et par ganger, men er smarte nok til å holde seg unna. Jeg får opp ei rype, lirype faktisk, men bommer på den. Senere får jeg opp to fjellryper, men det er ikke dagen min...
Ser heller ikke noe til hundene som er på rømmen. Jeg håper hun fant dem.

Vi har planlagt å dra nedover til Lillehammer igjen i dag, og jeg drar derfor til Grønhø ganske tidlig. Det er fint vær, og jeg er alene i fjellet. Grønhø er et lite fjell, og ofte kan man finne rypa på "godplassene" i fjellet men det krever at man er kjent. Jeg får opp mine to første på en slik plass. Steggen letter først og jeg bommer med begge skudda på den. Da letter rype 2, men jeg står med knekt hagle og legger i nye skudd. Jeg går over, men det er nok ikke flere. Jeg ergrer meg, særlig siden jeg bommet grovt i går også. Ja ja det kommer nok flere sjanser, tenker jeg positivt. Litt seinere får jeg opp et helt kull, og dobler. Plutselig har jeg to ryper i sekken, og Diana smiler til meg igjen. Jeg går etter kullet, men finner de ikke igjen, og jeg svinger derfor ned mot bilen. En kjempefin dag i fjellet, og jeg er fornøyd.

Er på Lillehammer. Har planlagt jakt med Tom Roger og Jan Roger i Gausdal Østfjell lørdag og søndag.

Er på Lillehammer

Er på Lillehammer. Jan Roger kommer på kvelden. Tom Roger kommer også og det blir poker og øl!

Tom Roger har vært et par turer i Gausdal Østfjell tidlig i sesongen. Har sett noen fugler, skutt en, og synes terrenget ser veldig bra ut ellers. Vi har derfor tenkt å prøve her i to dager, og se hvordan det er. Vi er ikke altfor tidlig ute, og det gjør egentlig ingenting. Tåka ligger nemlig tjukk når vi kommer opp på fjellet. Det er liten vits i ågå, og vi sitter lenge og håper den skal lette. Det skjer ikke og vi kjører nedover igjen og finner oss et skogsområde på kartet. Vi er ikke kjent i terrenget men legger ivei. Vi har vel gått et par timer kanskje når Jan Roger støkker noen orrhaner. Jan Vidar får skutt men det ligger ingen fugl igjen i lyngen. Vi går etter de en sløyfe men ser ikke mer i skogen. Nede ved bilen igjen, og vi bestemmer oss for å kjøre opp til fjellet en gang til for å se. Det er bomvei ved Skei og vi punger ut med nye 60 kroner. Tåka har letta en god del og vi prøver en liten tur, men ser ikke noe rype. Vi rekker ikke mer enn en times tid før mørket faller på. Terrenget så bra ut, og det var synd tåka ødela mesteparten av dagen.

Oppe og ute i terrenget tidlig om morgenen, og hvilken forandring fra gårsdagen! Sola skinner og det er t-skjorte vær. Vi koser oss stort i fantastisk fint terreng, men vi går helt til middagspausen uten å ha sett rype. Vi ser en annen jeger som støkker noen men vi må ta pause uten fugl. Det blir steiking av flesk, kaffe kokt på svartkjel og sjokolade attåt. Jan Roger mener han så noe som beveget seg i skråningen på andre sida av tjønnet vi pauser ved, men det er ihvertfall ikke der når vi begynner å gå igjen. Vi stopper på en topp med bratt skråning under oss og diskuterer hvor vi skal gå. Plutselig letter det en stegg ved foten av skråningen, Tom skyter og da kommer resten av kullet. Det er langt hold og alle seks flyr videre over myra. Vi er glade over endelig å ha fått opp fugl, og går i spenning etter de. De første letter før vi tror, og fin skuddsjanse på 2 av de resulterer i at Tom får ei. Vi går rolig videre, og Jan Vidar får opp ei som trykker noe vannvittig. Det blir bom. Så letter de to andre, også de trykker hardt og Jan Roger skyter den ene. Vi svinger mot bilen og vi kommer frem til den når mørket og tjukktåka setter inn. Vi er glade vi ikke er i fjellet nå, men er godt fornøyde med dagen.

Drar oppover til Randsverk igjen.

Jeg har lyst til å prøve Gråhø ved Randsverk, og selv om det er tåke denne morgenen også legger jeg i vei. Har nå med kart og kompass, og bruker det for å bekrefte retningen av og til. Det er en stubb å gå gjennom skogen, og elgjakta har begynt, men det virker ikke som det er noe elglag i umiddelbar nærhet. Jeg stopper for å drikke midtveis i lia, og synes jeg hører en kvist eller noe som knekker. Jeg står på ei glenne og prøver å speide inn i trærne foran meg men jeg ser ingenting. Jeg tar av sekken, drikker og har akkurat begynt å gå når en stor svart skygge kommer seilende over meg. Det er en tiur, men jeg blir for sein og får ikke skutt. Før jeg kommer opp til snaufjellet ser jeg også to orrhaner uten å ha skuddsjanse. Det er fint terreng men ganske flatt. Jeg får opp en stegg i kanten av ei myr, og skyter den. Går igjennom mye fint terreng etterpå også, men ser ikke mer rype den dagen. Jeg støkker to orrfugler til langt nedi skogen, men de sitter i tett skog og jeg får aldri skutt. Jeg hører de letter en gang til også men det er for tett. Jeg kommer ned til veien igjen, og det viser seg at jeg har kommet ca 1 km lenger opp enn jeg skulle. Da er det bare å traske...

Våkner opp til tjukk skodde,og velger å ta en familietur til Otta i stedet. Kjøper meg ei bok om Sjodalen...

Det er tåke denne dagen også, men jeg drar oppover til Fuglhø og tar høyresida bortover. Det er utrivelig vær med litt regn, litt vind og tåke. Finner ei ørnefjær ved en stein jeg tar kaffepause ved. Går videre og får opp to ryper. Jeg skyter den ene, og håper det ligger flere i nærheten men det gjør det ikke. Jeg begynner å komme rundt på baksida av Fuglhøa, og der er det en flokk med rein. Jeg går baksida en stubb men har dårlig erfaring med at det er rype der reinen har trakka hele dagen. Skjærer over toppen og tar med en liten "go' dal" vi har sett bra med rype i tidligere, men nå er det helt tomt. Jeg jakter bortover mot bilen igjen, uten å se mer rype. Jeg har noen timer igjen til det begynner å mørkne og bestemmer meg for en kjapp tur oppå Grønhø også. Jeg får opp et kull men de er sky og letter på for langt hold. Jeg går etter og ser ei til som letter langt unna. Plutselig letter det to på fint hold, jeg blir overraska men treffer den ene. Den er skadeskutt og løper kjapt, men jeg gir den ei salve til. Jeg går etter de jeg har hatt oppe tidligere og får opp igjen 3 av de men de er fortsatt skye. jeg rusler nedover mot bilen igjen, og er glad jeg tok den ekstra turen.

Jeg er lysten på fjellrype, de har klart å unngått meg på de få turene jeg har vært etter den, men idag ska'n te pærs. Jeg drar til Rundhø, lite greit fjell og fint å jakte for en alene. Det er fint vær og tåka er så å si fraværende. Det står en annen bil langs veien, men jeg håper de har gått Fuglhø eller et annet sted. Dengang ei, jeg har akkurat begynt å flate ut etter oppstigninga da jeg ser en jeger rett foran meg. Han går mot meg, og jeg signaliserer at jeg skjærer videre opp mot toppen. Han nikker og jeg skrår oppover. Etterpå ser jeg at de er tre stykker, men jeg hører ingen smell fra de heller utover dagen. En halvtimes tid etter at jeg møtte jegerne ser jeg en skarv på bakken, den letter idet jeg kaster opp børsa og jeg bommer. Det er bare den, jeg får ikke opp flere sjøl om jeg krysser litt frem og tilbake. Jeg overbeviser meg selv om at det er den samme trollsteggen som jeg bommet på sist gang jeg var oppå her! Resten av dagen går uten at jeg ser mer rype..

Det er gråvær og tåke igjen, men jeg har studert kartet nøye kvelden før og planlagt en tur så jeg bestemmer meg for å gjennomføre den. Jeg er tidlig ute, og parkerer ved grensa til Øystre Slidre på Valdresflya. Planen er å gå Leirungsmyrene, krysse Leirungsåa og jakte meg opp til Steinflya. Det er skikkelig vått, og det å krysse elva uten å vade går ikke. Jeg følger derfor elva nedover mot brua, går over og jakter videre opp mot Semmelhø. Det er to andre jegere som også krysser brua. Oppe på Semmelhø har jeg ennå ikke sett rype, men fortsetter med friskt mot oppover lia mot Bukkehammartjønn og Steinflya. Det driver tåke i tette dotter. Borte ved ei snøfonn eller liten bre tar jeg ei lita pause og blir var noen rare "klumper" som tydeligvis har smelta ut av breen. De ligger rett nedenfor snøen der vatnet renner, og når jeg ser etter ser jeg at det er kuler. Helt intakte helmantel kuler av et eller annet slag, antagelig ikke til moderne riflevåpen. Jeg tar med 2 stykker og lar den tredje ligge igjen. Jeg fortsetter, men når jeg begynner å gå nedover mot Leirungsdalen igjen har jeg enda ikke sett rype. Jeg ser ei kongeørn og noen ravn, og ved Svarthammarbua tar jeg pause, uten å ha sett hvite vinger. Bua har sammenrast tak og ser ut som den kan kollapse, så jeg sitter utafor i duskregnet og ser på ørna som jakter oppi fjellsida. Det er uaktuelt å gå helt ned til brua igjen, det er kanskje 3 timers gange eller mer pluss at det da blir lenger opp til bilen,og jeg er allerede sliten. Jeg håper jeg finner et sted å krysse. Jakta nedover mot elva fører heller ikke til rype, dog jeg hører noen smell fra andre jegere på Leirungsmyrene et sted. Jeg finner ikke noe sted å krysse, og jeg innser at jeg må vade. Jeg finner en plass det ser greit ut, selv om det er vanskelig å se hvor dypt det er. Jeg tar av sokkene og stilongs men beholder buksa på, og håper det ikke er for dypt. Jeg bretter den opp så høyt det går, og tar på skoene igjen. Det er steinete bunn, og jeg har uansett tørre sko i bilen. Det er kaldt men går helt fint. Vel over er det ikke langt til bilen, og jeg er skuffet over en lang dag uten å sett ei eneste rype.